Outback Oz

Endelig sommerferie! 😀 Ferdig med eksamen og hele pakken. Deilig å endelig kunne senke skuldrene og slappe av. Naturligvis har mesteparten av måneden gått med på eksamensforberedelser, men heldigvis har vi gjort et par andre ting inni mellom etter eksamen. Høydepunktet har definitivt vært vår 6050 km lange campingtur i sentral Australia!

Finally summer break! 😀 Done with exams and everything. It feels so nice to finally be able to sit back and relax for a bit. As expected, the major part of the month has consisted of exam preparations, but luckily we have done something in between and after the exams. The peak of the month had definitely been our 6050 km road trip in the outback/central Australia!

IMG_8687
“I come from a land down under Where beer does flow and men chunder Can’t you hear, can’t you hear the thunder? You better run, you better take cover, yeah” – Down under, Men at Work

Måneden startet med et brak for Fredrik, med tre eksamener på seks dager. Flaks for han betød det at han var ferdig tidlig også. Karoline hadde sine eksamener pakket i slutten, så mens Fredrik hadde fri måtte Karoline øve. Midt i eksamensøvingen fant vi tid til å gå på Khalid konsert. Fordelen med å bo i en by som Melbourne er at det er veldig mange store artister som holder jevnlig konserter i byen. Pema (ei venninne av Karoline) hadde kjøpt inn 3 billetter for lenge siden, og inviterte oss med.

24209938_10215483768067289_1356954772_o
Khalid

Da kunne vi jo ikke si nei, og det ble en veldig bra konsert! Forberedelsene til konserten ble litt rotete da Pema klarte å miste både lommebok og pass. I Melbourne er de veldig strenge når det kommer til ID, så hun måtte springe til politistasjonen og politirapport for å få komme inn. Heldigvis ble tingene hennes funnet dagen etterpå! Eksamenene våre har heldigvis gått bra, vi merker at vi er kommet litt bedre inn i ting og vi er mer vandt med å skrive kort og konsist på engelsk under tidspress på eksamen.

The month started really hectic for Fredrik, with 3 exams in 6 days. Luckily for him, that meant he was done with them early in comparison to Karoline, which had her exams packed at the end. In the middle of Karoline’s exam preparations she made time to attend Khalid’s concert in Melbourne. The advantage of living in a world metropolis like 24209201_10215483767987287_1808468425_oMelbourne is that there is always something happening, and a lot of the great artists visit Melbourne from time to time. Pema (a friend of Karoline) had bought 3 tickets a long time ago, and invited us to join. That was a really kind gesture, and the concert was amazing! In preparations to the concert, Pema managed to lose her wallet and passport, so she had to run to the police station after she got refused to enter. Luckily she got a report at the station and could join the concert. She managed to find her stuff the day after at the police station! Our exams have gone well and we feel that we know better the how things work. In addition, we are now more confident in writing short, specific and in English under time pressure on exams.

IMG_7980
Klare for tur i camping bil // Ready to go in our camper van

Lørdag 18. november var det endelig klart for roadtripen vår. Vi var en gruppe på 5 venner: Celina, Anette, Samrawi (Sam) og oss som hadde bestemt oss for å reise på tur for å oppleve blant annet Uluru. Alle er norske studenter, der Celina studerer bachelor i politikk og økonomi på Unimelb, Anette studerer bachelor i business på RMIT, mens Sam studerer master i business på Unimelb. Vi leide en camping van gjennom et lokalt utleiefirma. Bilen hadde akkurat plass til oss inni, I tillegg til et lite kjøkken. Etter at vi hadde hentet ut bilen bar det nedover kysten og det som kalles «Great Ocean Road». Fantastisk utsikt langs veien som visstnok skal være en av de mest spektakulære veiene i verden. Vi stoppet også innom en plass som heter «12 apostles» som er flere kalksteiner som stikker opp av vannet. Utrolig hvordan naturen har formet disse klippene over flere hundre år. Videre derfra bar turen videre opp til en liten forstad 2 timer fra Adelaide som heter Keith. Vi hadde nok undervurdert litt hvor langt vi skulle kjøre og hvor mye vi skulle se den første dagen, for vi endte opp med å måtte kjøre en liten stund I mørket som ikke er å foretrekke da det er en del dyr og slikt som hopper rundt over alt. Det gikk heldigvis bra og vi kom oss helskinnet gjennom første dag på reisen.

IMG_8008

Saturday 18th of November was the day which our road trip commenced. We were a group of 5 friends: Celina, Anette and Samrawi (Sam) and us, who had decided to travel to a bunch of Australian tourist attractions including Uluru. All of us are Norwegian students; Celina is studying a politics and economics bachelor at Unimelb, Anette is studying bachelor of business at RMIT and Sam is studying Masters of business at Unimelb. We rented a campervan trough a local car rental. The car managed to occupy a small kitchen and us. After we had picked up the car we drove down to “Great Ocean Road”, which is said to be one of the most spectacular roads in the world. It had an amazing view! We stoped at a viewpoint to have a look at “The 12 Apostles”, which is a few limestone stacks off the shore. Interesting to look at this natural phenomenon which nature has carved out from solid rock. When we had finished the Great Ocean Road, we headed up to Keith, a small town 2 hours from Adelaide. We had underestimated the time it would take us to get all the way from Melbourne to Keith along the coast, so we ended up driving in the dark for a while. We had hoped to avoid driving in the dark since the kangaroos go crazy and may jump in front of the car. Luckily nothing happened, and we survived day one.

IMG_8971

IMG_8034
12 Apostles

Dag 2 startet tidlig og vi dro de siste to timene inn til Adelaide. Vi hadde planlagt å spise frokost på en café der, i tillegg vi skulle handle inn mat for de neste 6 dagene. Vi hadde trodd at en by som Adelaide med godt over en milion innbyggere ville være klar for dagen klokken 9, men den gang ei. Selv om det er en stor by virket det som om det var en liten landsbygd der ingenting utenom McDonalds åpnet før klokken 11. Så der gikk tidsplanen for den dagen i vasken. Etter å ha ventet på at butikken skulle åpne med frokost på Mac’en, som var vårt eneste alternativ, fikk vi endelig handlet. Da måtte vi bare henge i og få handlet unna og pakket bilen slik at vi ikke skulle havne for langt bakpå i planen vår.

IMG_8006
Utforbi Adelaide // Outside Adelaide

Vi hadde planlagt å tilbakelegge hele 1069 km den dagen, så selvfølgelig klarte vi å glemme den ene posen på butikken i alt hastverket. Det fant vi ut etter at vi hadde kommet oss ut av bykjernen, så da var den lille katastrofen vårt et faktum, haha! Heldigvis klarte vi å holde et godt driv oppover kysten og inn i innlandet. Solen begynte å nærme seg horisonten, hvilket betød at vi burde begynne å finne oss en plass å campe. Vi hadde allerede bestilt og betalt en plass på camping i Coober Pedy, så vi håpte jo å komme oss helt dit. Heldige som vi var, tok vi igjen en lastebil, som vi endte opp med å bruke som ett «skjold» foran oss, slik at ingen kenguruer eller lignende kunne hoppe inn i veien. Vi klarte å holde oss bak lastebilen og kom oss helt til Coober Pedy før et forrykende tordenvær startet, så vi hadde heldigvis klart å hente oss inn!

Day 2 started early in the morning where we drove in to Adelaide. We had planned to eat breakfast at a café and do our grocery shopping for the next 6 days. We thought a city like Adelaide would be ready to start the day at 9am, but no. Even though it is a city with over one million people, nothing but McDonalds opened before 11. So then our time schedule went down the drain. After our breakfast at Macca´s we could finally do our shopping. We had to do it quick in order to reach our destination for the day. 

DSC_0014
Vi har en grevling i taket greveling grevelang // Anette and Celina chilling in their bed

We had planned to drive a total of 1069 km that day, so there wasn’t a second that could go to waste. When we finally left Adelaide we figured that we had forgot one of our bags at Woolies (grocery store), so our small disaster was a fact. We had to drive all the way back to collect it and then start over again. After a few hours on the road the sun started to go down and we had to figure out where to camp. We had already booked and payed a campsite in Coober Pedy, but we couldn’t manage to get there before nightfall. Fortunately we drove behind a truck, so we thought we could use him as a shield against kangaroos and it worked perfectly. We managed drive all the way to our destinations without any issues, just in time to park before a thunderstorm arrived.

Den tredje dagen på turen brakte oss inn til indrefileten på reisen, nemlig Uluru (Ayers Rock som den heter på engelsk). Vi startet veldig tidlig på morgenen, siden vi ikke ville ende opp i mørket slik som de to foregående dagene. Tidsmessig var dette den korteste dagen på veien så langt (”bare” 752 km), men vi ville få med oss solnedgangen i Uluru, så dette var lagt inn i planene våre. Vi ankom campingplassen i god tid og fikk med den flotte solnedgangen fra campingplassen. Celina vartet opp med deilig risotto, mens Karoline og Sam ble terrorisert av gresshopper og fluer.

IMG_8155
Må var nødt til å stoppe på hver eneste bensinstasjon langs veien for å være sikre på å ikke gå tom for bensin // We had to stop at each petrol station to make sure we didn´t run out of fuel

Vi gikk tidlig til sengs for å være klar for en hel dag i nasjonalparken den påfølgende dagen. Det var litt vanskelig å få sove, da det var 35 grader både ute og inne i bilen. Det hjalp heller ikke at vifta vi hadde tatt med på turen hadde fått hard medfart i humpene på vei dit, og måtte teipes sammen for i det hele tatt å kunne sette fart i lufta i bilen. Sove fikk vi til slutt, og morgenfuglen Sam stod for vekkingen av hele bilen klokken 5 morgenen. Oss andre 4 var ikke like spretne så tidlig på morgenen, så vi endte opp med å ankomme utsiktspunktet for soloppgang i det alle de andre dro, jaja… Heldigvis klarte vi å være mer strukturerte dagen etter og fikk med oss en skikkelig soloppgang da. Alt kan da ikke gå på skinner, eller?

Finally the day where we would arrive in Uluru (Ayers Rock) had come. We woke up early to make sure we wouldn’t end up in the dark as we did the two previous days. Compared to the other days this day would be the shortest up until this point (“only” 752 km), but we hoped to arrive in time to watch the sunset at Uluru. For a change, we arrived in time and managed to view the magnificent sunset from the campground just a few kilometres from the rock. Celina prepared a delicious risotto while Karoline and Sam got terrorised by grasshoppers and flies. We went to bed early so that we could watch the sunrise at Uluru the following day. It was a bit difficult to sleep because of the heat (35°C) both inside and outside the car. It didn’t help that our fan had been beat up on the bumpy way. We had to use duct tape and try to put it back together so that we could survive inside the car. We managed to sleep, and Sam, the early bird, tried to wake the rest of us up at 5 am, but we weren’t as excited as him to be honest. We arrived at the sunrise viewpoint when all the other tourist left, ups… We managed to be a bit more structured the following day and got a good view the sunrise then instead.

IMG_8118
Lunch ved/at Northern Territory – South Australia grensen/boarder

IMG_8110

Den første dagen i nasjonalparken ble brukt til å følge en guide til noen av stedene på vestsiden av Uluru. Uluru er en av verdens største monolitter, som vil si at Uluru er en stor frittliggende solid steinblokk. IMG_8266Uluru er en hellig stein for de lokale aboriginerne, som er Australias urbefolkning. De tror at hele verden ble skapt og startet her, og at Uluru er et merke på denne skapelsen. Det er årsaken til at Uluru hellig for dem og derfor ønsker de at turister ikke skal bestige steinen. Engelskmennene tok fra aboriginerne landet, deriblant Uluru, da de ankom Australia. Aboriginerene ble drevet bort fra området men har i senere tid returnert tilbake til områdende der forfedrene deres bodde. Etter sterkt press og hardt arbeid fra aboriginerne ble Uluru og områdene rundt den returnert til de rettmessige eierene i 1985, men fremdeles har det vært lov å bestige steinen, fordi myndighetene var redd for at turismen skulle forsvinne om det ble ulovlig. Nå nylig har andelen turister som motgår ønskene fra aboriginere falt under 20%, så nå er det bestemt at steinen skal stenges for bestigning etter høsten 2019. Gruppen vår bestemte seg derfor å ikke bestige steinen. Vi tok heller og dro bort til en lignende monolitt kjede et par mil bortenfor Uluru som heter Kata Tjuta og gikk en tur her. Det var faktisk vel så fint å gå her, da det var litt mer enn en stein og masse flott vegetasjon i nærheten. Vil absolutt anbefale andre å ta bruke tid også her om de besøker Uluru.

The first day in the Uluru-Kata Tjuta National Park got spent alongside the west side of Uluru, where we got a guided tour from one of the local rangers. 

IMG_8233
Tegninger fra “tavlen” i et “klasserom” som aboriginerne har brukt i flere hundre år // Drawings from a “blackboard” in a “classroom” which aboriginals have used for several hundred years

Uluru is one of the world’s largest monoliths, which refers to a large single upright block of stone. Uluru is a holy place for aboriginals. They believe that the world was created from this point and that Uluru is the remaining mark of this creation. That is the reason why they believe it is sacred and wishes that tourists do not climb the rock. The English took the land from the rightful owners when they arrived in Australia. After years of hard work from the indigenous people, the land was later returned in 1985. Even though it is still allowed to climb the rock until October 2019. We chose not to climb. Instead, we drove over to Kata Tjuta and went on a hike there instead. Honestly, we think this hike is a much better alternative to walk since the scenery is changing throughout the walk and it is a bit more diverse.

IMG_8247
Gåtur rundt Uluru // Hike around Uluru
IMG_8568
Uluru
IMG_8212
Uluru
IMG_8388
Utkikkspunkt inne i Kata Tjuta // Viewpoint in Kata Tjuta

Dag 5 startet med at vi så vår siste soloppgang på Uluru, denne gangen ankom vi i tide haha. Deretter gikk Karoline, Sam, Celina og Fredrik en tur som gikk rundt hele Uluru. Resten av dagen ble nok en transportetappe, denne gangen fra Uluru til Kings Canyon som er en fjellkjede et par hundre kilometer fra Uluru. Vi ankom campingplassen i 2 tiden så vi hadde endelig tid til å slappe litt av og bade i bassenget på campingplassen for en gangs skyld. Det var skikkelig herlig å kunne roe ned litt etter totalt 3000 km i bil og bånn pinne i nasjonalparken. Spesielt deilig var det å ligge i bassenget siden gradestokken viste gode 42 grader. Så var det nok en gang opp tidlig dagen etterpå for å gå tur rundt Kings Canyon. Vi var nødt til å starte turen før klokken 7 på morgenen fordi det blir så utrolig varmt på dagen at de stenger løypa etter klokken 8. Turen var kanon flott, og for oss nordmenn var det deilig å gå litt i ullent fjellterreng, etter mye flat vandring i ørkenen. Denne gåturen var også veldig flott, utrolig hvordan kreftene over mange tusen år har klart å gravd ut slike fjellformasjoner.

DCIM102GOPROGOPR2500.JPG
Kings Canyon Resort

Etter at vi hadde kommet oss ned igjen bestemte vi oss for å kjøre tilbake til en bensinstasjon ”bare” 4 mil fra parkeringsplassen for å kjøpe oss hver sin ”slush” som kunne kjøle oss ned i den stekende varmen. Merkelig hvor vandt man blir til å kjøre lange avstander etter en stund. Hjemme i Norge ville vi aldri ha kjørt så langt for noe så lite. Men vi bestemte oss i alle fall for det. Egentlig hadde vi planer om å kjøre tilbake til campingplassen i Kings Canyon etter slushen. For å være ærlig ble vi litt skuffet over den campingplassen som så voldsomt vakker ut på bildene, men var noe helt annet i virkeligheten. Derfor bestemte vi oss heller for å bare ta turen rett til Alice Springs som vi etter planen skulle reise til dagen etter.

We woke up early the fifth day to get a look at the sunrise, which we missed the day before, followed by a walk around Uluru. The rest of the day was spent inside the car again. This time from Uluru to Kings Canyon, a few hundred kilometres northeast from Uluru. We arrived at the campsite early and could finally lay back and relax for a bit, after a total of 3000 km on the road this far. It was particularly amazing to be able to jump in the pool since the temperature was well above 40°C. The next morning we had to wake up early once more. IMG_8629We had planned to do a hike around the Kings Canyon, and we had to start before 8 am since it gets closed after that due to extreme heat during summer. The hike and scenery were amazing, and for us Norwegians, it was nice to finally do a proper mountain hike again. After we had finished the hike, we decided to drive back 40 km to a petrol station vi visited the day prior, only because they sold “slushies” and we really needed something to cool us down. Odd how you get used to driving such distances… normally, we would never have driven that long for something that small. Originally we had planned to drive back to the Kings Canyon Resort again, but we were a bit disappointed with the campsite. The pictures looked really beautiful, but it was certainly nothing special… So instead we decided to drive to Alice Springs one day ahead of schedule.

IMG_8655
Kings Canyon

Alice Springs var en finurlig plass av en by. Lignet veldig på en typisk amerikansk landsby, med flate betongbygninger og store amerikanske biler. I tillegg er det ekstremt mange aboriginere som bor der. Vi hadde egentlig sett ganske få av de innfødte de andre plassene vi besøkte, så det var gøy å se hvordan de levde sammen med resten av befolkningen her. Vi kom frem til byen på ettermiddagen og bestemte oss for å dra rett til campingplassen, siden det virket som en storm var i anmarsj. Det skulle vise seg at det var en god vurdering, siden vi akkurat hadde klart å lage ferdig middagen før himmelen åpnet seg totalt. Så vi hadde ingen andre valg enn å sitte i bilen og spise og drøse utover kvelden. Dagen etterpå dro vi inn til sentrum der vi handlet inn litt suvenirer og aboriginsk kunst.

IMG_8728
Denne finurlige skapningen som ligner mest på en Pokémon er vanlig ved Uluru. Aboriginere brukte den til å gre håret // This odd creation that looks like a Pokémon is common around Uluru. Aboriginals used it to comb their hair

Vi vandret litt rundt i byen for å suge til oss mest mulig inntrykk før vi gikk og handlet mat igjen for de resterende dagene av turen, og denne gangen klarte vi heldigvis å få med oss alle posene. I 12 tiden gikk turen nedover mot kysten igjen. Siden vi lå en dag foran tidskjemaet vårt hadde vi egentlig ikke et definert mål for dagen som vi måtte nå, så vi tenkte å kjøre nedover til det ble mørkt. Da skumringen kom krypende etter åtte timer sammenhengende kjøring bestemte vi oss for å stoppe på en gratis campingparkering like ved et tettsted som heter Glendambo. Vi svingte inn på parkeringsplassen slitne og fornøyde med distansen vi hadde klart å tilbakelegge. I det vi skulle til å bremse ned så vi en skikkelse på størrelse med en rotte bevege seg over veien en 20 meter i forkant av bilen. Da vi kjørte nærmere oppdaget vi at det var en gigantisk, hårete edderkopp som kravlet på bakken, så vi var skjønt enige om at vi absolutt ikke skulle finne på å sove her, så da ble vi bare nødt til å kjøre de 8 milene til neste bensinstasjon og asfaltjungel for å holde oss på trygg avstand. Det var nok med 5 mennesker tettpakket i den lille campingbilen for å si det slik.

Alice Springs was a small, peculiar town. It reminded of a small, American country town, with flat bettong buildings and big am-cars. There were also heaps of aboriginals there. While living in Australia for a year now, we have rarely seen aboriginals, but the streets of Alice Springs had a lot. It was nice to see that everyone could live side by side here. We arrived in Alice late in the afternoon; just as a storm was about to start, so we decided to drive straight to the campsite. That was a good call since we just managed to cook dinner before the lightning struck just a few kilometers from where we stood. We rushed all the food inside the van so we could eat in peace. After dinner we just stayed inside the car playing board games. 

IMG_8713
Middag i bilen // Dinner in the car

The next day we drove into downtown Alice Springs and the girls went shopping for aboriginal arts and souvenirs. After a few hours wandering around looking at the “city”, we had to do our last grocery shopping for the trip before heading towards the coast again. And this time we managed to remember all our bags, haha… Since we were already one day ahead of schedule we had no destination, but we decided to drive until the sun went down. When it was finally time to park for the night after eight hours of consecutive driving. We pulled over at a free campsite just outside the town Glendambo. Just as we were about to park we saw something at the size of a rat crawling 20 meters ahead of the car. When we got closer we saw that it actually was a gigantic, hairy spider. No way we were going to sleep here! So our only option was to drive 80 kilometres to the nearest petrol station and asphalt dessert to be sure those things stayed away. 5 people inside the car were more than enough, we didn’t want any adverse guests.

IMG_8740

Like etter at vi våknet på bensinstasjonen i Pimba fortsatte turen nedover kysten. Egentlig hadde vi planlagt å tilbringe to netter i Port Augusta, men da vi kom dit ble vi fort enige om at dette ikke var en plass vi hadde lyst til å tilbringe to netter. Siden vi allerede var en dag foran tidskjemaet bestemte vi oss for heller å ta turen ned til en nasjonalpark som heter ”Grampians National Park” .

IMG_8762
SKIPPY!!

Dette er en fjellkjede et i staten Victoria som ligner mer på fjellene vi er vandt med i Norge. Da vi ankom Halls Gap som er en landsby inne i nasjonalparken hadde akkurat alle campingplassene stengt og låst. Så vi fant ingen plass å campe. Vi ble nødt til å svinge inn på et lite flatt område ved siden av veien og bli stående her over natten, selv om det ikke var helt etter regelboken. Vi fikk smelt opp litt spaghetti bolognese på det trange kjøkkenet i bilen, og alle var fornøyde og glad for at vi hadde valgt å dra tidlig fra Kings Canyon og droppe Port Augusta for å dra hit. Den påfølgende dagen hadde vi bestemt oss for å bestige et av de mange fjellene i parken. Vi bestemte oss til slutt for å bestige fjellet som heter ”The Pinnacle”. WOW for en flott utsikt, sannsynligvis den vakreste på hele turen, bare se på bildene! Dette er også definitivt noe vi anbefaler alle i Melbourne til å oppleve!

After our night at the petrol station in Pimba, we continued our journey down to the coast. Originally, we had planned to stay two nights in Port Augusta to relax after the long drive, but when we arrived, we soon agreed that this wasn’t a place we would like to spend two nights. Since we were ahead of schedule by one day we figured we could drive down to The Grampians National Park and do another hike there. These mountains are pretty similar to what we have in Norway, and nature there is unbelievable. 

DCIM102GOPROGOPR2657.JPG
Brettspill i bilen da det var surt vær // Board games in the car during bad weather

When we arrived in Halls Gap, a village inside the Grampians, all the campsites had closed and the gates were locked. Therefore we had no other choice than to park beside the road and stay there for the night, even though it is not completely legal… We made spaghetti bolognese at our small cramped kitchen in the van. We were all happy that we decided to leave Kings Canyon early and skip Port Augusta so we could experience this beautiful place instead. After doing some research we figured that the hike up The Pinnacle would be the nicest hike, so we went to bed and looked forward to the upcoming hike. The view was AMAZING, probably the best on the whole trip, just look at the pictures! This is definitely a hike we would recommend to everyone in Melbourne; it is just a few hours drive from the city.

IMG_8794
På vei til The Pinnacle // On our way to The Pinnacle
IMG_8804
Ved/at The Pinnacle
IMG_8836
På toppen av The Pinnacle i Grampians // At the top of The Pinnacle in Grampians

Vi hadde planlagt at siste natten på turen vår skulle bli lagt til Lorne, som er et lite tettsted ved Great Ocean Road, kun 2 timer fra Melbourne. Dette slik at vi lett kunne nå fristen med å levere inn bilen før klokken 3. Siden vi fortsatt hadde en dag til gode bestemte vi oss for å dra ned dit etter at vi hadde besteget Pinnacle, en dag tidligere enn planlagt, slik at vi kunne nyte en dag på stranden før vi dro hjem. Med vår flaks ble det jo selvfølgelig overskyet og litt kaldt den dagen, så det ble med en kjapp dukkert. DCIM102GOPROG0312579.JPGDet lysnet heldigvis opp utover dagen, så vi fikk en flott fish and chips middag på stranden, helt til en haug av måker og kakaduer bestemte seg for å hoppe opp på bordet vårt for å ta maten og vi ble nødt til å rømme for å spise i fred. Da hadde vi vært 10 dager på tur, og det var på tide å vende snuten hjemover mot Melbourne igjen. Vi fikk lempet av bagasjen hjemme hos oss, og levert inn bilen. En fantastisk 11 dagers roadtrip hadde kommet til en ende.

Our plan was to spend the last night in Lorne on Great Ocean Road, just 2 hours from Melbourne, so we didn’t need to rush to deliver the car in time. Since we still had one day in hand we decided to drive down to Lorne one day early and enjoy the beach life. With our luck, the day in Lorne was cloudy and cold, but fortunately, it got better after midday. We ate a nice last fish and chips dinner at the beach until a squad of seagulls and cockatoos decided to jump up at our table to try and take our food. We had to flee away from the beach to be able to eat without interruptions. That concluded our 10th day of the road trip, and we headed back to Melbourne the following morning, dumped off our luggage at our place and handed in the car. An amazing road trip had come to an end.

IMG_8001
Lunch langs/at Great Ocean Road

IMG_7997

Nå er det kun et par daget til vi setter kurs mot Norge og Stavanger igjen. Utrolig hvor kjapt dette året har gått for å være ærlig. Vi har lært utrolig masse dette året, og har ikke angret ett sekund på at vi valgte å reise ned hit for snart ett år siden, og vi gleder oss til å fortsette eventyrene våre Down Under til neste år. Samtidig skal det bli godt å treffe venner, familie og Pinto igjen nå i desember. Vi lander i Stavanger 6. desember og håper å treffe så mange som mulig mellom da og 12. februar når vi reise tilbake til Australia.

In a few days, we will be heading back to Norway and Stavanger. Unbelievable how fast this year has gone. In the ending year, we have learned a lot, and we don’t have a single regret in our body that we decided to move down here a year ago, and we can’t wait to continue our adventure Down Under next year. At the same time it will be nice to see friends and family again in December. We will be landing in Stavanger 6th of December and hopefully, we will manage to meet as many as possible between then and 12th of February when we are heading back home to Australia.

IMG_8469

– K & F.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s