Da var vil tilbake med et nytt innlegg igjen, allerede. Føler alltid at februar flyr forbi, kanskje det er fordi den er 3 dager kortere? Ikke vet vi, men februar virker alltid å forsvinne like fort som den kommer. Denne måneden har som dere kanskje har fått med dere til å reise rundt i Tasmania, som vil bli dekket omfattende i dette innlegget. Ellers er det full rulle igjen på fotballbanen, mens vi forbereder oss til ett nytt semester. I tillegg beklager vi at innlegget ble et par dager forsinket.
It is already time for a new blog post. It always feels like February flies past in a hurry, it might be because it is only 28 days, but who knows? Parts of this month has been spent in Tasmania, which will get a comprehensive coverage in this post. Besides that, we have been busy preparing for the upcoming semester and the soccer season. Additionally, we apologise for the delay of this post.
Som fortalt i forrige innlegg avsluttet vi januar og startet februar i Tasmania, som er en øystat som ligger en times flytur sør for Melbourne. Tasmania er Australias sørligste stat, så man skulle tenke at klimaet er litt mer som Norge. Den gang ei. Temperaturmessig ja, regnmessig, nei. Hobart som er hovedstaten i Tasmania ligger faktisk på tilsvarende breddegrad som Roma som gjør Hobart til den nest tørreste byen i Australia. Det fikk vi virkelig kjenne konsekvensene av på reisen vår da det var flere skogbranner i hele staten. Reisen startet i nevnte Hobart der vi tilbrakte første dagen på MONA – The Museum of Old and New Art. Det var veldig interessant, selv om vi må innrømme at mye av det går over hodene våre, som bæsje-maskinen de har utstilt der. Turen startet virkelig dagen etterpå da vi plukket opp campingvanen som skulle ta oss rundt hele øyen.
As we told you in the previous post, we ended January and started February in Tasmania. You would have thought that Tasmania which lies so far south only three countries beats it would have the same weather as Norway, but nah. In terms of temperature, yes, but in terms of rain, absolutely no. Hobart, which is the state capital, is the second driest state capitol in Australian, which caused some problems later on the trip with bushfires around the state. Our roundtrip started in Hobart and MONA- The Museum of Old and New Art. It was fascinating, even though a lot of the stuff way above our understanding, like the poop machine they had there. Our road trip started the following day when we picked up the campervan which was to bring us around the island.
Første stopp var Port Arthur. Dette var en av de første bosetningene i Tasmania, eller Van Diemens Land som det het da. Forskjellen fra bosetningen i Hobart var at dette kun var en plass for fanger som var gjengangskriminelle. De opprettet en hel by her med møller, skipsverft, bakerier, sagbruk og det hele. Faktisk så var havnen i Port Arthur en av de travleste i Australia, som viser hvor lønnsom fangedriften var her for 160 år siden. Å komme seg dit var null problem, men å dra derfra skulle ikke gå like knirkefritt.
Da vi akkurat var kommet til Port Arthur kom en dame springende og sa at veien var stengt på grunn av skogbrann ved den eneste veien som leder ut derfra, før vi fikk kontrabeskjed litt senere. Det ble anbefalt og dra så fort som mulig, men vi hadde ikke reist så langt for å bare se plassen i 30 minutter, så vi tok sjansen. Vi gikk også en tur opp Cape Raoul, som er noen veldig karakteristiske klipper, og som ikke kan beskrives av annet enn bilder. Heldigvis klarte vi å komme oss videre opp østkysten av Tasmania samme kveld, til Freycinet nasjonalpark. Her tilbrakte vi hele den neste dagen, på fjelltur opp til et utkikkspunkt det vi kunne se ned til den velkjente Wineglass Bay.
First stop was Port Arthur. This was one of the first settlements in Tasmania or Van Diemens Land as it was called back then. The difference between this “community” and the one in Hobart, was that the settlers here were not there out of their own free will. Repeated offenders were sent here for imprisonment, but instead of creating a traditional jail they made a cellblock, but the rest was ordinary factories and workshops.
In fact, guard keepers created such a productive “city” that the port became one of the busiest in Australia at that time, which shows how profitable the prison labour was. To get there was no problem, but the difficulties aroused as soon as we got there. A lady came running across the yard telling us about a bushfire leading to the road being closed, before receiving the counter message and an encouragement to leave as soon as possible the next second. But we hadn’t travelled this far to only be there for 30 minutes, so we took the chance. We also got to hike to a lookout near Cape Raoul, which is a truly unique place, which can only be described by pictures. Luckily, we managed to escape the island and the flames, enabling us to reach Freycinet National Park, where we spent the next day hiking up to a lookout where we got a beautiful view of the iconic Wineglass Bay.
Samme kvelden reiste vi opp kysten til St. Helens der vi overnattet på en hyggelig campingplass. Like ved St. Helens ligger et område som heter Bay of Fires. Det er rett og slett en veldig flott strand med noen veldig særegne steiner. Bergartene man finner her har veldig høyt jerninnhold, som fører til at steinene ruster og blir derfor helt rød farget. Fra avstand ser det nesten ut som steinene der brenner, derav navnet Bay of Fires (Flammebukten). Det var et veldig kult sted så Karoline og Katarina måtte bruke et par timer på å forevige opplevelsen, perfekt ned til minste hårstrå, haha. Samme ettermiddag kjørte vi videre til byen Launceston.
Det stoppet var ikke akkurat noe høydepunkt. Jentene hadde veldig lyst til å dra på lavendelgård, men blomstene var akkurat høstet, selve sentrum var heller kjedelig og vingård ble ikke en prioritet. Vi bestemte oss heller derfor å dra videre tidligere enn planlagt for å få bedre tid i Cradle Mountains.
In the evening we drove up the coast to St. Helens, where we stayed the night at a lovely camping ground. Not far from St. Helens is Bay of Fires. That is a fabulous beach with some peculiar rocks. The stones here have a high iron content, which causes them to rust and therefore turn red. From afar it might look like the stones are burning, which is where the name Bay of Fires comes from. It was a cool place, which meant Karoline and Katarina had to use a few hours to eternalize the memory. We drove to Launceston the same evening. That place wasn’t one of the highlights of our trip, to be honest. The girls wanted to go to Bridestowe Lavender farm, but the flowers had been harvested just a week prior to our arrival. The CBD was also quite dull and going to a vineyard did not become a priority. We decided to drive early from Launceston and continue our drive towards Cradle Mountain.
Cradle Mountains er den største fjellkjeden i Tasmania og et Mekka for turentusiaster. Vi bestemte oss for å gå en tur opp til et utkikkspunkt der vi kunne se hele fjellet og store deler av nasjonalparken. Uheldigvis er Karoline sitt kne ikke helt friskt enda, så vi hadde ikke muligheten til å gå helt opp, som fort tar 10 timer. Men utsikten og turen opp til «Marions Lookout» var veldig fin, og utsikten var spektakulær. Selve landskapet var egentlig ganske likt Norge, med unntak av selve Cradle Mountain, som virker som den er skutt rett ut av resten av berget. Veldig kult å ha sett egentlig! Dag to i Cradle gikk vi en tur rundt ett vann, siden det var mange slitne ben etter den første dagen.
Var egentlig ganske morsomt å se naturen fra den siden, etter at vi hadde sett alt ovenfra dagen før. Siste transportetappe gikk fra Cradle tilbake til Hobart. På vei dit stoppet vi også innom to forskjellige fossefall og en enorm utgravning i fjellet der det har vært drevet gruvedrift tidligere. Ettersom det vår veldig tørt i Hobart i Januar var vannstanden ikke noe å skryte av, men naturen og hele pakken ble fin allikevel.
Cradle Mountains is the largest mountain range in Tasmania and a paradise for hikers. We decided to hike to a point called “Marions Lookout”. We would have wanted to hike a bit further hadn’t it been for Karoline’s newly fixed ACL, but the view at the lookout was spectacular as well. The landscape looked a bit like Norway to be honest, except for the cradle mountain itself, which looks like it has been shot out of the round instead of the more traditional mountains you will find back home. With some tired legs, we decided to do a walk around the lake the following day instead of doing a substantial hike. It was funny now seeing the nature from below, the things we had seen from above the day prior. Our last long drive went from Cradle back to Hobart, and on the way there we stopped at two different waterfalls and an enormous mining pit on top of a mountain. Since there had been limited rainfall the last month, the amount of water in free fall was nothing special, but the nature in itself was nice, and worth the stop anyways.
Selv om vi hadde kommet oss tilbake til Hobart var vi ikke helt ferdige med bilen. Siste dagen med den dro vi ned til Bruny Island og besøkte fyrtårnet der. Dette var det sørligste punktet vi kom på turen, og det er stor sannsynlighet for at dette blir det sørligste punktet vi noen gang når i livene våre ettersom det bare er de aller sørligste delene av New Zealand, Chile og Argentina som ligger nærmere Sørpolen. I tillegg besøkte vi et utkikkspunkt på det smaleste punktet på øya, som kun er en eid som forbinder de to delene av øya. Den er over 5 km lang, men kun rundt 50 meter bred. Det fører til en optisk illusjon der vannet på innsider ser ut som det ligger høyere enn utsiden.
Even though we had managed to get back to Hobart again, we had one last stop we wanted to make. We drove down and took the ferry to Bruny Island and visited the lighthouse which was the longest continuous ran lighthouse in Australia. That was the southernmost point we reached on our trip, and it will probably be the furthest south we will ever get, as only a small area of New Zealand, Argentina and Chile lie closer to the south pole. On the way back we also stopped at the landmass connecting north and south Bruny, which is a 5 km long land bridge, which is only around 50 meters wide, creating an optical illusion making the water on each side appearing at different heights.
Etter at vi hadde levert bilen dro vi innom Sullivans Cove whisky destilleri der vi fikk sett hele prosessen vesken gjennomgår før den blir puttet i flasker og solgt over hele verden. Dette destilleriet har også produsert whiskyen som ble kåret til verdens beste i 2014. Er nok ikke mange som kan si de har drukket verdens beste whisky. Egentlig ganske utrolig at noen en gang for lenge lenge siden fant ut at de skulle gjøre dette med korn og vann for så å lagre det på tønner i mange år. I tillegg fikk vi ruslet litt rundi i Hobart i en dag før turen bar tilbake til Melbourne.
After dropping the car off at the rental company, we visited Sullivans Cove whisky distillery, where we got showed the whole proses in which the fluids have to go through before being sold across the entire world. This distillery also produced the winner of the world’s best Whisky in 2014. Guess there isn’t many who can say they have tasted the world’s best whisky. It is actually a bit funny to think about that someone long long ago figured they should do this with water and grains, before storing it on caskets for years before drinking it. Additionally, we walked around in Hobart, exploring the city on our last day, before departing for Melbourne again.
Tilbake i Melbourne har det ikke skjedd så all verdens mye. Semesteret har nærmet seg og derfor har vi startet å fikse en god del administrative ting som må på plass før skolen braker løs igjen. Dette semesteret blir litt ler avslappet for oss, da vi begge har tatt sommerfag og ligger foran skjema. Derfor skal vi begge «kun» ta 3 fag og ikke 4 som er normalt. Karoline tar dette semesteret Web Informatikk, Digital System Design, og Elektriske systemer & analyse, mens Fredrik tar Ledelses Strategi, Business Etikk og breddefaget Læring via Sport, så dette kan jo fort bli bra. Egentlig er det litt på tide at vi kommer i gang, for nå har vi hatt lenge fri.
There hasn’t been too much going on in Melbourne since our last post. The semester is closing in, and therefore we have done a lot of admin stuff, preparing us for the semester. This semester will hopefully be a bit more relaxed, as we have both completed summer subjects over the last year. Therefore, we are both “just” doing 3 subjects instead of the usual 4. Karoline is going Web Information technologies, Digital system design and Electrical Networks & analysis, while Fredrik will be doing Strategic Management, Business Ethics and the breadth subject Learning via Outdoor Sports & Education. It is actually about time that we start again, as this break has almost been too long.
Vi har ikke bare ligget på latsiden heller. Futsalsesongen endte med oss på 2. plass i ligaen, som førte til at vi kvalifiserte oss til sluttspillet. I første kamp mot 3. plassen dro vi med oss en 4-3 seier, etter å ha ledet store deler av kampen med 2 mål. Finalen mot 1. plassen i ligaen skulle bli mye mer dramatisk. Det startet med at vi slapp inn ett mål i første omgang, før de gikk opp i en 2-0 ledelse like etter pause.
Toby på laget vårt satte inn to kjappe mål med hodet, før Fredrik kom inn på banen igjen for å gjøre akkurat det samme på et langt kast fra keeper. Plutselig var resultatet snudd til 2-3 i vår favør. Det ble enda mer nervepirrende da de fikk inn en utligning til 3-3. Med bare 50 sekunder igjen på klokka fikk Toby et straffespark, men var for sliten til å ta det. Fredrik sprang inn på banen og satte ballen kontant til venstre for keeper. Etter noen intense siste 40 sekunder av kampen sikret vi oss tittelen som vinner av 2. divisjon mixed futal.
We haven’t been all lazy either. The futsal league we are playing with our lovely Peppers ended with a 2nd spot in the league, seeing us qualified for finals. The semi-final against the 3rd spot finished 4-3 after us leading the match with two goals for the major part of it. However, the final against the 1st spot team were to become a lot more nerve-wracking. We started poorly letting in one goal in the first half and a second one right after the break. We had to switch on, and Toby got us back to 2-2 by scoring two headed goals. Fredrik got subbed on again and copied Toby’s recipe for success and made it 3-2 in our favour. It got even more nervous when they got another goal back, drawing even at 3-3. With only 50 seconds left, Toby got fouled inside the box trying to complete his header hat-trick. He was way too tired to take the penalty, so Fredrik ran onto the pitch lining up to take the pen with only 50 seconds to go. He finished clinically to the left of the keeper. After 40 intense seconds, in the end, we won the title as winners of 2. Division mixed futsal.
Februar har egentlig vært en eneste stor fotballmåned. «Preseason» har startet igjen med både herre- og kvinnelag, noe som betyr at Fredrik er å finne på Princess Park 6 dager i uka, med trening selv mandag og onsdag, trening med Karoline og state 3 laget vårt på tirsdag og torsdag, med kamper fredag og søndag. Vi har endelig fått fullført laguttaket etter flere uker med «try-outs» av nye spillere. Heldigvis blir svært mange med videre fra i fjor, så vi kan bygge på den grunnmuren vi allerede har laget. I tillegg har Fredrik spilt FFA Cup kamp med herrelaget sitt. FFA cup er tilsvarende cupen eller NM hjemme i Norge. Vi vant første runde 6-0, så det blir spennende å se hvor lenge de holder ut i år.
February has actually been one big football session. Preseason has started for both the women’s and men’s teams, which means you can find Fred at Princess Park 6 days a week. It is training sessions with the men’s Monday and Wednesday, coaching with Karoline on Tuesdays and Thursday, before playing games on Friday nights and Sundays. We have finally managed to finalise the teams as well, after a few weeks with stressful try-outs and new players attending training. Luckily our team has a lot of players from last season in addition to some solid new additions. Additionally, Fredrik played with the State 4 team in the FFA cup match, seeing them securing a convincing win, 6-0. Wonder how far they can make it this year.
link til videoen:https://www.youtube.com/watch?v=BzsZ9J886gA&feature=youtu.be
Det var alt for denne gang. Beklager et litt langt innlegg, men slik blir det når det er en full måned i tillegg til en reise som må dekkes. Håper det har vært litt underholdende, og bra jobba til deg som har kommet deg så langt som dette i innlegget, du må virkelig være en stor fan ❤ Leses om en måned!
That was it for this time. Sorry for a long post, but that is how it is when there is a full month and a road trip that has to be covered. Hopefully, you have been a bit entertained, and well done getting this far into the post, you surely have to be a huge fan ❤ We’ll be back in a month!
See ya!
K&F
Norwegian Kangaroos 